[index]

ibs
1 Korintierne 13

1 Hvis jeg hadde hatt gaven til å tale andre språk uten å lære dem og jeg kunne tale alle språk både i himmelen og på jorden, men ikke hadde kjærlighet, ville jeg bare lage støy.

2 Hvis jeg hadde gaven til å profetere og kjente til alt som skulle skje i framtiden, men ikke elsket andre, hva godt ville det være i det? Selv om jeg hadde troens gave, slik at jeg kunne tale til et fjell og få det til å flytte seg, ville jeg likevel ikke være verd noe uten kjærlighet.

3 Hvis jeg gav alt jeg hadde til fattige mennesker, og hvis jeg ble brent levende fordi jeg forkynte evangeliet, men ikke elsket andre, ville det likevel ikke ha noen verdi.

4 Kjærligheten er tålmodig og vennlig. Den blir aldri sjalu eller misunnelig, oppblåst eller stolt,

5 og den er aldri overlegen og aldri selvopptatt eller uhøflig. Kjærligheten krever ikke noe for seg selv. Den er ikke heftig og lar seg ikke fornærme. Den blir ikke bitter, og den gjemmer ikke på andres ondskap.

6 Den blir aldri glad over urettferdighet, men gleder seg hver gang sannheten seirer.

7 Hvis du elsker noen, vil du være lojal mot ham uansett hva det koster. Du vil alltid tro på ham, alltid vente det beste fra ham og alltid forsvare ham.

8 Alle de spesielle gavene og evnene som Gud gir, vil en dag opphøre, men kjærligheten blir for evig. En dag skal profetien og talen i ukjente språk og den spesielle kunnskapen opphøre.

9 Nå vet vi så lite. Vi forstår stykkevis og vi taler profetisk stykkevis.

10 Men når det fullkomne kommer, trengs ikke disse utilstrekkelige gavene mere.

11 Da jeg var barn, talte, tenkte, og dømte jeg som et barn. Da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.

12 På samme måte forstår vi bare litt av Gud nå. Det er akkurat som om vi ser i et speil. En dag skal vi få se ham ansikt til ansikt. Alt det jeg vet nå, er tåket og tilsløret, men da skal jeg se alt klart, like klart som Gud ser inn i mitt hjerte nå.

13 Disse tre kommer til å bestå – tro, håp og kjærlighet – og størst av disse er kjærligheten.

[index]